www.hjerteadvokaten.no

  

Et tilbud fra Foreningen For Hjertesyke Barn i samarbeid med Advokatfirma Orwall & Co.


Tilbake til Hjerteadvokatens hovedside

Tilbake til FFHBs hjemmesider

Barne- og familierett

Barne- og familierett - Oversikt 

Barneloven er sentral innenfor barneretten og loven regulerer forholdet mellom foreldre og barn. Loven har naturlig nok barnet som den svakeste part i fokus og dette er også et viktig utgangspunkt for tolkning og anvendelse. Loven gir bestemmelser om følgende hovedemner:

  • Hvem som offentlig registreres som barnets mor og far
  • Rettergang i farskapssaker
  • Innholdet av foreldreansvar
  • Innholdet av samværsrett
  • Innholdet av oppfostringsplikt
  • Særskilte regler når mor eller far er utenlandsk

Særskilte spørsmål kan oppstå når samboere har barn sammen, herunder når et samboerforhold opphører som følge av samlivsbrudd eller en av samboernes død. Det er også anledning for homofile å inngå registrert partnerskap og en eller begge partnere kan naturlig nok ha barn som blir en del av partnerskapet. Enslig forsørger står i en rettslig særstilling og er i den forbindelse gitt en del spesielle rettigheter, herunder stønadsrettigheter.

Fra den barnerettslige ramme kommer man naturlig over i rettsregler som regulerer forholdet mellom barns omsorgspersoner. Ekteskapsloven inneholder hovedbestemmelsene for det ekteskapelige samliv. Her finner du bestemmelser om:

  • Prøvelse av ekteskapsvilkår

  • Separasjon og skilsmisse

  • Fordeling av formue ved opphør av ekteskap

Andre relevante regler i familieforhold er sameieloven som regulerer rettigheter til, forvaltning av og overdragelse av formuesobjekter som to eller flere parter er eiere av i fellesskap. For samboerforhold er det regler i lov om hustandsfelleskap som gir regler om rett til bolig når hustandsfellesskap opphører.

Foruten fremstillingen nedenfor kan du gå til Jus.no som har nyttige fremstillinger om barne- og familierettslige emner på  siden om barnerett , siden om ekteskap og partnerskap og siden om samboere.

Tilbake til toppen

Barnerett

Hovedinnholdet i foreldreansvaret er følgende:

  • Foreldreansvaret inneholder rett og plikt til å ha den daglige omsorg for barnet, herunder bestemme barnets oppdragelse, hvor det skal bo, velge barnehage eller skole og treffe beslutninger i andre viktige forhold for barnet.

  • Ved skilsmisse og utflytting av en av foreldrene vil foreldrene fortsatt ha felles foreldreansvar hvis det ikke avtales annet. Uenighet om foreldreansvaret avgjøres av fylkesmannen eller domstolen. Fylkesmannen avgjørelse kan påklages til Barne- og familiedepartementet.

  • Det kan avtales eller fastsettes delt daglig omsorg. Det får betydning for rett til offentlige ytelser, herunder barnetrygd og barnebidrag. Trygdeetaten gir en fremstilling om aktuelle regler på sine sider om rettigheter.

  • Barnebidrag kan avtales mellom partene eller fastsettes. Hvis barnebidrag uteblir, kan trygdekontoret gi bidragsforskudd.

  • Hvis den som har foreldreansvaret dør, får ikke den andre foreldreansvaret automatisk. Domstolen der barnet bor må kontaktes..

Samværsretten skal ivareta både barnets og foreldres behov for samvær.  Her inngår:

  • Barnets rett til samvær med begge foreldre

  • Retten til å avtale hvordan samvær skal gjennomføres og gjøre endringer i samværsordningen, eventuelt særlig avtale rett for besteforeldre til samvær

  • Tvangsmidler ved forhindring av gjennomføring av samværsrett.

Ved samboerskap og barn bør man være særskilt oppmerksom på følgende:

  • Samboer må erkjenne farskap skriftlig for å bli registrert som far til barnet.

  • Foreldreansvaret følger moren dersom ikke annet avtales.

  • Begge foreldre har plikt til å forsørge barnet. I forholdet til mannen gjelder det bare når farskapet er fastslått.

  • Samboerpar med felles barn likestilles med ektepar når det gjelder trygd.

  • Samlivsbrudd hos samboere endrer ikke foreldreansvaret, partene kan ved slikt brudd bli enige om foreldreansvaret. Uenighet om foreldreansvaret og/eller daglig omsorg avgjøres av fylkesmannen eller domstolen. Fylkesmannen avgjørelse kan påklages til Barne- og familiedepartementet. Mor eller far som har erkjent eller fått fastslått farskap har bidragsplikt ovenfor barnet etter samlivsbrudd. Bidrag fastsettes på samme måte som ved ekteskapsbrudd.

  • Gjenlevende får foreldreansvaret alene dersom vedkommende bodde sammen med barnet ved sin samboers død. Hvis den som bodde med barnet dør, vil gjenlevende foreldre ikke automatisk få foreldreansvar eller daglig omsorg.  Domstolen der barnet bor må kontaktes.

Enslige forsørgere gis en del ekstra fordeler:

  • Krav på barnetrygd for ett barn mer enn man faktisk har. Se trygdeetatens opplysninger om dette. Se også Helse, pasient, sosial og trygderett.

  • Rett til nedkomststønad ved fødsel.

  • Ligning i skatteklasse 2.

  • Fortrinnsrett ved visse offentlige ytelser og servicetilbud, herunder barnehage. Slike rettigheter vil ofte et hjertebarn ha i kraft av sin sykdom. I tillegg kommer at hjertebarnet kan ha krav på visse tilleggsytelser for å ivareta spesielle behov som følge av sykdommen. For å lese mer om det går du til siden for Helse, pasient, sosial og trygderett.

Tilbake til toppen

Ekteskap og partnerskap

De sentrale elementer her er vilkår for inngåelse, regler for partenes formuesforhold mens ekteskapet består og reglene for ekteskapets opphør. Regler om ekteskaps inngåelse fremgår av ekteskapsloven ("esl.")kap. 1 t.o.m. 3. Det gås ikke nærmere inn på disse her. Dersom det ønskes opplysninger om vilkår kan man henvendelse seg til den lokale domstol/vigselsmann, fylkesmannen eller kirkekontoret.

Registrert partnerskap kan inngås mellom to personer av samme kjønn. Ordningen regulereres av partnerskapsloven. Registrerte partnere får i hovedsak de samme rettigheter og plikter som regulære ektefeller, se nedenfor.

Reglene for ektefellenes formuesforhold mens ekteskapet består fremgår av  esl. del 2 kap. 6 til 10. De viktigste regler er:

  • Ektefeller fortsetter å råde fritt over de formuesverdier som de bringer med seg inn i ekteskapet, jfr. esl. § 31

  • Eiendeler ervervet i fellesskap blir sameie mellom partene og reguleres av sameieloven.

  • Ektefellene har begrenset råderett over felles bolig og kan ikke behefte eller pantsette denne uten begge parters samtykke, jfr. esl. § 32.

  • Gjenstander som tilhører/brukes av barn kan ikke overdras eller beheftes, jfr. esl. § 33

  • Ugyldige disposisjone kan omstøtes, jfr. esl. § 35

  • Ektefellene har gjensidig underholdsplikt for familien. Ektefelle som ikke oppfyller dette kan pålegges underholdsbidrag, jfr. esl. § 38

  • Ektefellene har gjensidig opplysningsplikt om sine økonomiske forhold. Om nødvendig kan en ektefelle kreve opplysninger om den annen ektefelle fra offentlig myndighet og tredjepart, jfr. esl. § 39.

  • Hovedregelen er at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre dersom ikke den andre uttrykkelig forplikter seg som medskyldner. Det gjelder enkelte unntak for vanlige avtaler om det daglige behov og oppfostring av barna, jfr. esl. § 41 og 42.

  • Partene kan gjøre avtaler om formuesordningen mellom partene, jfr. esl. kap. 9. Her ligger en rekke muligheter, men også fallgruber. Avtalefriheten er meget begrenset når det gjelder bestemmelsene områderett over felles bolig m.v. Ektefellene kan avtale ordninger som (i) unntak fra deling (særeie), (ii) rett til å sitte i uskifte med formue som er særeie, (iii) unntak fra skjevdelingskrav etter esl. § 59. Slike avtaler må inngås i ektepakts form for å være gyldige utad, jfr. esl. kap. 11. Ektepakter er standardskjema som fås kjøpt hos bokhandler. Ektepakt må tinglyses i Ektepaktregisteret samt i en eiendoms grunnboksregister dersom ektepakten gjelder fast eiendom. Avtaler om formuesordningen kan settes tilside helt eller delvis dersom de virker urimelig mot en ektefelle, jfr. esl. § 46. Det anbefales sterkt å benytte advokat ved oppsetting og vurdering av ektepakt.

  • I stor grad må gaver av noen betydning fra en ektefelle til en annen gjøres i ektepakts form. Kreditorer kan i noen tilfelle gjøre krav mot gavemottaker, jfr. esl. kap 10

Ved separasjon og skilsmisse er de disse hovedpunkter som er fremtredende, jfr. esl. kap. 4, 5, 12 og 13:

  • Separasjonsbevilling innvilges ved begjæring til fylkesmannen

  • Etter separasjonstiden utløp eller faktisk samlivsbrudd i to år kan det ensidig kreves skilmisse, jfr. esl. kap. 4

  • Når det er barn under 16 år inne i bildet kreves gjennomført megling, jfr. esl. § 26

  • En ektefelle kan etter forholdene kreve utbetalt ektefellebidrag fra den annen ektefelle, jfr. esl. § 79 flg.

  • Deling av formuen gjennomføres som skifte. Utgangspunktet er likedeling av netto verdier i boet, jfr. esl. § 58. Det gjelder en rekke unntak. Bl.a. kan en ektefelle kreve skjevdeling av av formuesverdier som vedkommende i det vesentlige har brakt inn i boet, jfr. esl. § 59. Det er også en rekke bestemte formuesobjekter, herunder helt personlige eiendeler, som kan kreves helt holdt utenfor delingen, jfr. esl. 61. En ektefelle kan også kreve å overta felles bolig eventuelt ha bruksrett til den , jfr. esl. § 67 og § 68. En ektefelle har anledning til å fremme vederlagskrav som følge av vedkommende kommer dårlig ut i forhold til hvordan partene har anvendt formuesverdier, jfr. esl. § 63. Partene har forøvrig full avtalefrihet ved delingen. Retten kan overprøve avtalen helt eller delvis dersom den er urimelig, jfr. esl. § 65. Tidligere avtale om skifte kan kreves omgjort senest tre år etter at avtalen ble inngått. Tidligere inngåtte avtaler i ektepakts form vil også være av stor betydningen for den endelige fordelingen. Hvis ikke partene blir enige om delingen må saken overlates til skifteretten for avgjørelse.

  • Ved skilsmisse står man fritt til å skifte navn eller beholde det man har.

Tilbake til toppen

Samboere

Samboere er to personer som bor sammen i ekteskapsligende forhold uten å være gift. Det innebærer at ektskapsloven og andre bestemmelser som uttrykkelig regulerer ekteskap eller registrert partnerskap ikke får anvendelse. Med samboerskap innebærer ikke rettsløshet. Men samlivsformen oppfordrer sterkt til avtaleregulering der hvor bakgrunnsretten enten ikke regulerer problemstillinger eller regulerer disse på en måte som er uheldig for en eller begge parter. Vi har tatt inn et eksempel på en samlivsavtale.

Blant de viktigste observasjonspunkter ved samboerskap er følgende:

  • Partene har ingen lovpålagt underholdningsplikt ovenfor hverandre

  • Det partene eier før de inngår samboerskap eier de i ene-eie også i samboerskapet. Dersom partene anskaffer formuesobjekter sammen vil dette bli et sameie mellom partene. Sameie regulereres av sameieloven. Loven inneholder bl.a. bestemmelser om bruksrett og deling. Partene kan også avtale sameie for bestemte formuesobjekter. Dersom partene opptar gjeld hver for seg eller i fellesskap bør det dokumenteres hva kreditorer i så fall kan ta dekning i.

  • Hvis partene skal være sameiere både innad og utad i fast eiendom eller andre registrerbare formuesobjekter må begge parter være registrert som eiere i h.h.v. grunnbok eller andre registre.

  • Samboere behandles i hovedsak hver for seg når det gjelder trygderettslige og skatterettslige regler.

  • Skadeforsikringer gjelder i utgangspunktet også samboer, jfr. forsikringsavtaleloven. Samboere bør avklare hvorvidt begge parter dekkes av den enkeltes skade- og personforsikringer. Dersom forsikringsutbetaling skal tilfalle samboer må det ofte gjøres i form av uttrykkelig begunstigelse av navngitt samboer.

  • I samboerskap har  mor foreldreansvaret alene dersom ikke annet er avtalt. For å bli regnet som far må far vedgå farskapet.

  • Ved brudd i i samboerskapet vil hver av partene udelt ta med seg det som vedkommende har i eneie. Fordeling av eiendeler i sameie vil følge sameielovens regler dersom ikke partene uttrykkelig har avtalt noe annet. Opphør av sameie i bolig kan være underlagt spesielle regler både i avtale mellom partene og i bestemte regler som gjelder for boligen, eksempelvis borettslagsleiligheter. Dersom en av partene skal overta all gjeld knyttet til en bolig må dette avklares med långivere. Hustandsfellesskaploven gir regler hvor en av samboerne kan gis rett til å overta tidligere felles bolig.

  • Samboere arver ikke hverandre medmindre det er satt opp testamente som lovlig innsetter samboer som arving. Vi har lagt inn eksempel på gjensidig testamente for samboere med felles barn.

  • Opphør av samboerskap har få virkninger for skatt og trygd.

Tilbake til toppen


Ansvar for innhold og kopiering.

Siden ble sist oppdatert :

28.01.09