|
Barne- og
familierett - Oversikt
Barneloven
er sentral innenfor barneretten og loven regulerer forholdet mellom foreldre og barn.
Loven har naturlig nok barnet som den svakeste part i fokus og dette er også et viktig
utgangspunkt for tolkning og anvendelse. Loven gir bestemmelser om følgende hovedemner:
- Hvem som
offentlig registreres som barnets mor og far
- Rettergang i
farskapssaker
- Innholdet av foreldreansvar
- Innholdet av samværsrett
- Innholdet av
oppfostringsplikt
- Særskilte
regler når mor eller far er utenlandsk
Særskilte spørsmål kan oppstå når samboere
har barn sammen, herunder når et samboerforhold opphører som følge av samlivsbrudd
eller en av samboernes død. Det er også anledning for homofile å inngå registrert
partnerskap og en eller begge partnere kan naturlig nok ha barn som blir en del av
partnerskapet. Enslig forsørger står i en rettslig
særstilling og er i den forbindelse gitt en del spesielle rettigheter, herunder
stønadsrettigheter.
Fra den barnerettslige ramme kommer man naturlig over i rettsregler
som regulerer forholdet mellom barns omsorgspersoner. Ekteskapsloven inneholder
hovedbestemmelsene for det ekteskapelige samliv. Her finner du bestemmelser om:
Andre relevante regler i familieforhold er sameieloven som regulerer
rettigheter til, forvaltning av og overdragelse av formuesobjekter som to eller flere
parter er eiere av i fellesskap. For samboerforhold er det regler i lov om hustandsfelleskap som gir
regler om rett til bolig når hustandsfellesskap opphører.
Foruten fremstillingen nedenfor kan du gå til Jus.no som har nyttige
fremstillinger om barne- og familierettslige emner på siden om barnerett , siden om ekteskap og partnerskap og siden om samboere.
Barnerett
Hovedinnholdet i
foreldreansvaret er følgende:
Foreldreansvaret inneholder rett og plikt til å ha den daglige
omsorg for barnet, herunder bestemme barnets oppdragelse, hvor det skal bo, velge
barnehage eller skole og treffe beslutninger i andre viktige forhold for barnet.
Ved skilsmisse og utflytting av en av foreldrene vil foreldrene
fortsatt ha felles foreldreansvar hvis det ikke avtales annet. Uenighet om
foreldreansvaret avgjøres av fylkesmannen eller domstolen. Fylkesmannen avgjørelse kan
påklages til Barne- og familiedepartementet.
Det kan avtales eller fastsettes delt daglig omsorg. Det får
betydning for rett til offentlige ytelser, herunder barnetrygd og barnebidrag. Trygdeetaten gir en fremstilling om aktuelle
regler på sine sider om rettigheter.
Barnebidrag kan avtales mellom partene eller fastsettes. Hvis
barnebidrag uteblir, kan trygdekontoret gi bidragsforskudd.
Hvis den som har foreldreansvaret dør, får ikke den andre
foreldreansvaret automatisk. Domstolen
der barnet bor må kontaktes..
Samværsretten skal
ivareta både barnets og foreldres behov for samvær. Her inngår:
Barnets rett til samvær med begge foreldre
Retten til å avtale hvordan samvær skal gjennomføres og gjøre
endringer i samværsordningen, eventuelt særlig avtale rett for besteforeldre til samvær
Tvangsmidler ved forhindring av gjennomføring av samværsrett.
Ved samboerskap og barn
bør man være særskilt oppmerksom på følgende:
Samboer må erkjenne farskap skriftlig for å bli registrert som
far til barnet.
Foreldreansvaret følger moren dersom ikke annet avtales.
Begge foreldre har plikt til å forsørge barnet. I forholdet til
mannen gjelder det bare når farskapet er fastslått.
Samboerpar med felles barn likestilles med ektepar når det gjelder
trygd.
Samlivsbrudd hos samboere endrer ikke foreldreansvaret, partene kan
ved slikt brudd bli enige om foreldreansvaret. Uenighet om foreldreansvaret og/eller
daglig omsorg avgjøres av fylkesmannen eller domstolen. Fylkesmannen avgjørelse kan
påklages til Barne- og familiedepartementet. Mor
eller far som har erkjent eller fått fastslått farskap har bidragsplikt ovenfor barnet
etter samlivsbrudd. Bidrag fastsettes på samme måte som ved ekteskapsbrudd.
Gjenlevende får foreldreansvaret alene dersom vedkommende bodde
sammen med barnet ved sin samboers død. Hvis den som bodde med barnet dør, vil
gjenlevende foreldre ikke automatisk få foreldreansvar eller daglig omsorg. Domstolen der barnet bor må kontaktes.
Enslige forsørgere
gis en del ekstra fordeler:
Krav på barnetrygd for ett barn mer enn man faktisk har. Se
trygdeetatens opplysninger om dette. Se også Helse, pasient, sosial og
trygderett.
Rett til nedkomststønad ved fødsel.
Ligning i skatteklasse 2.
Fortrinnsrett ved visse offentlige ytelser og servicetilbud,
herunder barnehage. Slike rettigheter vil ofte et hjertebarn ha i kraft av sin sykdom. I
tillegg kommer at hjertebarnet kan ha krav på visse tilleggsytelser for å ivareta
spesielle behov som følge av sykdommen. For å lese mer om det går du til siden for Helse, pasient, sosial og
trygderett.
Ekteskap og
partnerskap
De sentrale elementer her er vilkår for inngåelse, regler for
partenes formuesforhold mens ekteskapet består og reglene for ekteskapets opphør. Regler
om ekteskaps inngåelse fremgår av ekteskapsloven
("esl.")kap. 1 t.o.m. 3. Det gås ikke nærmere inn på disse her. Dersom
det ønskes opplysninger om vilkår kan man henvendelse seg til den lokale domstol/vigselsmann,
fylkesmannen eller kirkekontoret.
Registrert partnerskap kan inngås mellom to
personer av samme kjønn. Ordningen regulereres av partnerskapsloven. Registrerte
partnere får i hovedsak de samme rettigheter og plikter som regulære ektefeller, se
nedenfor.
Reglene for ektefellenes formuesforhold mens ekteskapet
består fremgår av esl. del 2 kap. 6 til 10.
De viktigste regler er:
Ektefeller fortsetter å råde fritt over de formuesverdier
som de bringer med seg inn i ekteskapet, jfr. esl. § 31
Eiendeler ervervet i fellesskap blir sameie mellom partene
og reguleres av sameieloven.
Ektefellene har begrenset råderett over felles bolig og kan
ikke behefte eller pantsette denne uten begge parters samtykke, jfr. esl. § 32.
Gjenstander som tilhører/brukes av barn kan ikke overdras
eller beheftes, jfr. esl. §
33
Ugyldige disposisjone kan omstøtes, jfr. esl. § 35
Ektefellene har gjensidig underholdsplikt for familien.
Ektefelle som ikke oppfyller dette kan pålegges underholdsbidrag, jfr. esl. § 38
Ektefellene har gjensidig opplysningsplikt om sine
økonomiske forhold. Om nødvendig kan en ektefelle kreve opplysninger om den annen
ektefelle fra offentlig myndighet og tredjepart, jfr. esl. § 39.
Hovedregelen er at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med
virkning for den andre dersom ikke den andre uttrykkelig forplikter seg som
medskyldner. Det gjelder enkelte unntak for vanlige avtaler om det daglige behov og
oppfostring av barna, jfr. esl.
§ 41 og 42.
Partene kan gjøre avtaler om formuesordningen mellom
partene, jfr. esl. kap. 9.
Her ligger en rekke muligheter, men også fallgruber. Avtalefriheten er meget begrenset
når det gjelder bestemmelsene områderett over felles bolig m.v. Ektefellene kan avtale
ordninger som (i) unntak fra deling (særeie), (ii) rett til å sitte i uskifte med formue
som er særeie, (iii) unntak fra skjevdelingskrav etter esl. § 59. Slike avtaler må
inngås i ektepakts form
for å være gyldige utad, jfr. esl. kap. 11. Ektepakter
er standardskjema som fås kjøpt hos bokhandler. Ektepakt må tinglyses i
Ektepaktregisteret samt i en eiendoms grunnboksregister dersom ektepakten gjelder fast
eiendom. Avtaler om formuesordningen kan settes tilside helt eller delvis dersom de virker
urimelig mot en ektefelle, jfr. esl. § 46. Det anbefales
sterkt å benytte advokat ved oppsetting og vurdering av ektepakt.
I stor grad må gaver av noen betydning fra en ektefelle til
en annen gjøres i ektepakts form. Kreditorer kan i noen tilfelle gjøre krav mot
gavemottaker, jfr. esl.
kap 10.
Ved separasjon og skilsmisse er de disse
hovedpunkter som er fremtredende, jfr. esl. kap. 4, 5, 12 og 13:
Separasjonsbevilling innvilges ved begjæring til fylkesmannen
Etter separasjonstiden utløp eller faktisk samlivsbrudd i to år
kan det ensidig kreves skilmisse, jfr. esl. kap. 4
Når det er barn under 16 år inne i bildet kreves gjennomført
megling, jfr. esl. § 26
En ektefelle kan etter forholdene kreve utbetalt ektefellebidrag
fra den annen ektefelle, jfr. esl. § 79 flg.
Deling av formuen gjennomføres som skifte. Utgangspunktet
er likedeling av netto verdier i boet, jfr. esl. § 58. Det gjelder
en rekke unntak. Bl.a. kan en ektefelle kreve skjevdeling av av formuesverdier som
vedkommende i det vesentlige har brakt inn i boet, jfr. esl. § 59. Det er også en
rekke bestemte formuesobjekter, herunder helt personlige eiendeler, som kan kreves helt
holdt utenfor delingen, jfr. esl. 61. En ektefelle kan
også kreve å overta felles bolig eventuelt ha bruksrett til den , jfr. esl. § 67 og § 68. En
ektefelle har anledning til å fremme vederlagskrav som følge av vedkommende
kommer dårlig ut i forhold til hvordan partene har anvendt formuesverdier, jfr. esl. § 63. Partene har
forøvrig full avtalefrihet ved delingen. Retten kan overprøve avtalen helt eller
delvis dersom den er urimelig, jfr. esl. § 65. Tidligere avtale
om skifte kan kreves omgjort senest tre år etter at avtalen ble inngått. Tidligere
inngåtte avtaler i ektepakts form vil også være av stor betydningen for den endelige
fordelingen. Hvis ikke partene blir enige om delingen må saken overlates til skifteretten
for avgjørelse.
Samboere
Samboere er to personer som bor sammen i ekteskapsligende forhold
uten å være gift. Det innebærer at ektskapsloven og andre bestemmelser som uttrykkelig
regulerer ekteskap eller registrert partnerskap ikke får anvendelse. Med samboerskap
innebærer ikke rettsløshet. Men samlivsformen oppfordrer sterkt til avtaleregulering der
hvor bakgrunnsretten enten ikke regulerer problemstillinger eller regulerer disse på en
måte som er uheldig for en eller begge parter. Vi har tatt inn et eksempel på en samlivsavtale.
Blant de viktigste observasjonspunkter ved samboerskap er følgende:
Partene har ingen lovpålagt underholdningsplikt ovenfor
hverandre
Det partene eier før de inngår samboerskap eier de i ene-eie
også i samboerskapet. Dersom partene anskaffer formuesobjekter sammen vil dette bli et sameie
mellom partene. Sameie regulereres av sameieloven. Loven inneholder
bl.a. bestemmelser om bruksrett og deling. Partene kan også avtale sameie for
bestemte formuesobjekter. Dersom partene opptar gjeld hver for seg eller i fellesskap bør
det dokumenteres hva kreditorer i så fall kan ta dekning i.
Hvis partene skal være sameiere både innad og utad i fast
eiendom eller andre registrerbare formuesobjekter må begge parter være registrert
som eiere i h.h.v. grunnbok eller andre registre.
Samboere behandles i hovedsak hver for seg når det gjelder trygderettslige og skatterettslige regler.
Skadeforsikringer gjelder i utgangspunktet også samboer,
jfr. forsikringsavtaleloven.
Samboere bør avklare hvorvidt begge parter dekkes av den enkeltes skade- og
personforsikringer. Dersom forsikringsutbetaling skal tilfalle samboer må det ofte
gjøres i form av uttrykkelig begunstigelse av navngitt samboer.
I samboerskap har mor foreldreansvaret alene dersom
ikke annet er avtalt. For å bli regnet som far må far vedgå farskapet.
Ved brudd i i samboerskapet vil hver av partene udelt ta med
seg det som vedkommende har i eneie. Fordeling av eiendeler i sameie vil følge
sameielovens regler dersom ikke partene uttrykkelig har avtalt noe annet. Opphør av sameie
i bolig kan være underlagt spesielle regler både i avtale mellom partene og i
bestemte regler som gjelder for boligen, eksempelvis borettslagsleiligheter. Dersom en av
partene skal overta all gjeld knyttet til en bolig må dette avklares med långivere. Hustandsfellesskaploven gir
regler hvor en av samboerne kan gis rett til å overta tidligere felles bolig.
Samboere arver ikke hverandre medmindre det er satt opp testamente som lovlig innsetter samboer som arving. Vi
har lagt inn eksempel på gjensidig
testamente for samboere med felles barn.
Opphør av samboerskap har få virkninger for skatt og trygd.
|