www

Skole og utdanningsrett omfatter lover og regler vedrørende grunnskole, videregående og høyskole/universitet. Ansvaret for skole og utdanning er først og fremst lagt på stat og kommune. Det finnes også en rekke private skole- og utdanningsinstitusjoner. På Undervisnings- og forskningsdepartements (UFD) hjemmeside finnes en oversikt over skolerettslig lovgivning. Fremstillingen i Hjerteadvokaten har særlig fokus på barn og unges rettigheter og plikter i grunnskolen og videregående skole, med vekt på aktuelle rettigheter for barn med kronisk sykdom og lærevansker.

Den sentrale lov på området er opplæringslova. Denne loven bygger på noen grunnleggende prinsipper:

Retten til spesialundervisning i Opplæringsloven kap. 5 gjelder elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Avhengig av funksjonshemming vil dette være viktige rettigheter for hjertebarn.

Vurderingen av rett til spesialundervisning er individuell og følgende sentrale vurderingselementer inngår:

Avgjørelse om spesialundervisning treffes av kommune eller fylkeskommune og det skal i den forbindelse innhentes sakkyndig vurdering som skal gå nærmere inn på følgende:

Dersom vedtak fra kommune eller fylkeskommune avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal begrunnelsen for vedtaket blant annet vise hvorfor kommunen eller fylkeskommunen mener at eleven likevel får et rettmessig opplæringstilbud.

Elev og foreldre kan kreve at skolen foretar nødvendige undersøkelser for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning, og eventuelt hva slags opplæring eleven trenger. Undervisningspersonalet skal på selvstendig grunnlag melde fra til rektor når behov for spesialundervisning er til stede.

Før det foretas sakkyndig vurdering og før det treffes vedtak om å sette i gang spesialundervisning, skal det innhentes samtykke fra eleven eller fra foreldrene til eleven. Eleven eller foreldrene har rett til å gjøre seg kjente med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Det skal legges stor vekt på elevens og foreldrenes syn.

For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. Klassestyreren skal hvert halvår utarbeide skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven. Denne skal sendes eleven og foresatte.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste ("PPT") i kommunen skal hjelpe skolen med å legge opplæringen til rette for elever med behov for spesialundervisning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste kan utarbeide sakkyndig vurdering.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste kan også bidra til oppfyllelse av kommunens plikt til hjelpe barn under opplæringspliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp.

1. Fravær fra skole og når eleven er hjemme

Bestemmelsene om opplæringsplikt og opplæringsrett følger av opplæringsloven med forskrifter. Se særlig § 2-1 og -2-2, samt kapittel 13. Dette er rammebestemmelsene for den aktuelle problemstilling. Det vises også til opplæringsloven kap. 5 om krav på spesialundervisning. Det vises også til Ot.prp. nr. 46 1997-98 som er sentral lovforarbeide til opplæringsloven.

Ved fravær som følge av sykdom fra skole med mer enn 14 dager og hvor eleven er hjemme, har elev krav på tilrettelegging av undervisning. Ansvaret for dette ligger på kommuneforvaltningen i den kommune hvor eleven bor og hvor skolen til eleven ligger. Krav om tilrettelagt undervisning tas opp i samråd med elevens skole som så avklarer med den lokale kommunens skoleforvaltning (skolekontoret/skolesjefen).

Tilrettelegging av undervisning blir avgjort konkret og individuelt. Både særskilt undervisning på skole eller undervisning hjemme hos eleven er aktuelt. En elev som undervises alene har behov for færre sammenhengende timer enn undervisning av en hel klasse. Dersom en elev ikke kan flyttes fra hjemmet av medisinske og eventuelt fysiske årsaker i en fraværsperiode, må det sterkt kunne fremheves at kommunen plikter å iverksette en undervisning hvor en kvalifisert lærer kommer hjem til eleven i en periode. Medisinsk vurdering fra lege vil være relevant i vurderingen av tiltak. Slik undervisning må også ses i forhold til krav på spesialundervisning som en elev ellers har krav på også når vedkommende møter på skolen i skoletiden.

Dersom den lokale skole og kommunens skoleforvaltning ikke fremkommer med en forsvarlig løsning kan saken klages til Fylkesmannen i det aktuelle fylke, som kan gi kommunen bestemte pålegg om hvordan opplæringsretten til eleven skal oppfylles. Fylkesmannen er gitt påleggskompetanse ved delegering av myndighet fra Undervisnings og forskningsdepartementet (UFD).

2. Når eleven er på institusjon av lenger varighet

Når elev er på institusjon er det den aktuelle institusjon som skal sørge for opplæring i tråd med opplæringsloven regler. Ved større institusjoner er det gjerne opprettet en form for sykehusskole. Praksis ved mindre institusjoner kan variere.

Også i dette tilfelle kan manglende undervisning påklages til den aktuelle fylkesmann som kan gi pålegg. Det er for øvrig fylkeskommunen som har direkte ansvar for undervisning i institusjoner, jfr. opplæringsloven kap 13.

Kommunen har en plikt til å besørge/bekoste skoleskyss etter disse hovedpunkter:

Etter forholdene kan "hjerteungdom" ha rett til yrkesrettet attføringsbistand gjennom folketrygden og arbeidsmarkedsetaten. Dette er stønad som ytes til livsopphold og til direkte kostnader til utdanningstiltak. Dette er behandlet under Trygde- og sosialrett i underpunkt om yrkesrettet attføring.

Kommunalt foreldreutvalg har vist seg som et slagkraftig organ for å få gjennom saker særlig på skolebudsjettsiden. En relevant angrepsvinkel kan være å dokumentere og få frem et reelt driftsbudsjett. Neste trinn er å få kommunen med på i størst mulig grad å vedta reelle budsjetter. I kombinasjon med juridiske argumenter for hva den enkelte kommune er lovforpliktet til, vil denne angrepsvinkelen større muligheter for foreldre til å nå frem med sine krav til undervisningen og hvilke ressurser som settes av til dette.

Forøvrig er skolebudsjettet i stor grad en politisk sak hvor poenget er å påvirke i størst mulig grad de som som utarbeider budsjetter og de som vedtar disse. Utgangspunktet må derfor være å benytte eller etablere alle relevante fora hvor påvirkning kan finne sted.

Vedtak i forhold barn- og ungdoms rettigheter i skolen kan påklages. Det er i utgangspunktet vanlige forvaltningsrettslige regler som gjelder. Bemerk 3 ukers klagefrist. Det aktuelle forvaltningsorgan (skole) som har truffet vedtak har veiledningsplikt ovenfor klager. Skriftlig klage sendes det organ (skole) som har truffet vedtaket.

Dersom vedtaket opprettholdes kan det påklages til Statens Utdanningskontor ("Utdanningskontoret") i det aktuelle fylke. Utdanningskontoret kan enten ta til følge eller avslå klagen eller sende saken tilbake til ny behandling.

Dersom den forvaltningsrettslige klageadgang er uttømmende anvendt uten at klage har ført frem kan en klagesak bringes inn for Sivilombudsmannen. Bemerk klagefrist på 1 år etter bindende avgjørelse fra forvaltningsorganet. Klage må være skriftlig. Sivilombudsmannens uttalelse er ikke bindende, men blir vanligvis tillagt stor vekt.

Som andre forvaltningsvedtak kan vedtak innenfor skole og utdanning bringes inn for avgjørelse i domstolen. Ved en slik prosess anbefales bruk av advokat. Se gjerne kapittelet om Fri rettshjelp og rettshjelpforsikring og Hvordan anvende lover og regler. Det kan også være et poeng å benytte advokat på tidligere trinn i en klageprosess. Erfaring har vist at dette er med å skape større trykk på saksbehandlingen hos det aktuelle forvaltningsorgan.