|
|
www.hjerteadvokaten.no |
|
Et tilbud fra Foreningen For Hjertesyke Barn i samarbeid med
Advokatfirma Orwall & Co. |
|
| Trygde- og sosialrett | ||
Trygderett - Oversikt Trygderett består av to hovedkomponenter (i) vilkår for å ha rett til en ytelse og (ii)
utmålingsreglene som grunnlag for å beregne størrelsen på ytelsene. I tillegg kommer
regler om opphør av rettigheten eller ytelsen. Folketrygdens stønadstyper er delt inn i tre:
Hjerteadvokaten ser nærmere på de ytelser som antas særlig aktuelle for foreldre og foresatte til hjertesyke barn. Det er særlig folketrygdlovens Del IV om ”Ytelser ved sykdom m.m.”, og da hovedsakelig kapittel 9 om ”Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom” som peker seg ut. Man kan klage på vedtak i trygdesaker i medhold av forvaltningsloven, men i tillegg har man Trygderetten som eget klageorgan. Trygderetten er et selvstendig forvaltningsorgan og ikke en domstol. Reglene for behandling i Trygderetten fremgår av lov av 19. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Det foreligger også en generell klagerett til Sivilombudsmannen for den enkelte borger som mener seg uriktig behandlet av forvaltningen. Klagebehandlingen er gratis og det er ikke noen bestemte krav til formen, et brev er tilstrekkelig. Du kan for eksempel bruke vårt utkast til klage som en mal. Sivilombudsmannen har ingen avgjørelsesmyndighet, men Sivilombudsmannens uttalelser blir vanligvis tillagt meget stor vekt. Alle pensjoner og enkelte andre ytelser tar utgangspunkt i
Folketrygdens grunnbeløp.
Dette er et fastsatt beløp som justeres hvert år av Stortinget. Du kan hente inn eksempel på et generelt søknadsbrev som inneholder en mal og holdepunkter for hva du bør ta inn i en søknad om sosial- og trygdeytelser. Vi har også laget et enkelt utkast til en klage over avslag på søknad om sosial- og trygdeytelser. I stor grad foreligger også ferdige skjema som du får ved henvendelse til det lokale trygdekontoret. Forholdet mellom trygderett, sosialrett og arbeidsrett Folketrygden suppleres av sosialtjenestene. Begge ordninger skal sikre innbyggerne et visst inntektsgrunnlag å leve av når man av en eller annen grunn ikke har en alminnelig arbeidsinntekt som dekker dette. Folketrygden er en statlig ordning, mens sosialtjenesteordningen er kommunal. Folketrygden er ment å kompensere for inntektstap i særlige situasjoner og stiller derfor opp en rekke vilkår. Sosialhjelpen derimot forutsetter kun at man kan dokumentere et reelt behov for slike ytelser og kan være et mer fleksiblet virkemiddel enn trygdeytelser. Imidlertid oppstilles det også for sosialhjelp rammer for omfanget og størrelsen av ytelsene. Mer om dette under Sosialrett - Oversikt. Arbeidsretten reguleres særlig i arbeidsmiljøloven (aml.). Aml. gir bestemmelser om arbeidstakers rett til å være borte fra arbeidet eksempelvis ved barns sykdom. I den senere tid har det også kommet regler om særskilt oppfølging ved arbeidstakers sykdom i aml.. Det gjelder særlig avholdelse av såkalte dialogmøter med deltakelse av lege og behandlingspersonell foruten arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette er regler som må sammenholdes med reglene i folketrygdloven om sykepenger og rehabilitering/attføring. Opprettelsen av NAV kontorer er også en relativt ny ordning. Dette innebærer at trygdekontoret, sosialkontoret og AETAT samles både organisasjonsmessig og lokalitetsmessig. Hver kommune skal ha et eget NAV kontor. I forbindelse med denne omorganisering er det innført visse overgangsordninger. NAV blir også en kombinasjon av statlige og kommunale ytelser og tjenester. Ftrl.
kap. 5: "Stønad ved helsetjenester" Reglene forutsetter betaling av en viss egenandel opp til et
”utgiftstak”. Når dette taket er nådd, dekker folketrygden alle utgifter over
dette, jfr. lovens ftrl. §
5-3. Ftrl. kap. 6:
Grunnstønad og hjelpestønad Grunnstønad Hjelpestønad I enkelte tilfeller kan det være
aktuelt med kommunal omsorgslønn for samme
pleieoppgave som hjelpestønaden dekker. Det skal da skje en samordning med avkorting i
omsorgslønnen og ikke hjelpestønaden. I ftrl. § 6-5 er det en regel om forhøyet hjelpestønad til barn og unge. Den forhøyede stønaden utgjør enten 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad og har sin bakgrunn i at retten til ½ særfradrag i skatten har falt bort i 1997. Slik stønad ytes til barn og ungdom
under 18 år som har et vesentlig større behov for tilsyn og pleie enn det som dekkes av
vanlig hjelpestønad. Regelen kan være særlig aktuell for pleietrengende hjertesyke
barn, da alvorligheten av sykdommen i perioder vil kreve kontinuerlig tilsyn. Det er et
vilkår for forhøyet hjelpestønad at den forbedrer barnets mulighet til å bo i
familiehjemmet. I paragrafens siste avsnitt er det
oppregnet en del momenter som det skal legges vekt på ved vurderingen av om barnet har
rett til forhøyet stønad: Graden av nedsatt funksjonsevne, omfanget av pleieoppgaven og
behovet for tilsyn, behovet for stimulering og opplæring og hvor bundet den som utfører
pleieoppgaven er. Behovet for forhøyet hjelpstønad
skal revurderes hvert tredje år, i følge ftrl. § 6-7 siste avsnitt.
Vanlig grunnstønad og hjelpestønad skal tas opp til ny behandling hvis det skjer
vesentlige endringer. Retten til grunnstønad og
hjelpestønad faller bort under opphold i institusjon, jfr. ftrl. § 6-8. Dette gjelder
både opphold i helseinstitusjon og andre lovregulerte boformer, som f. eks fengsel.
Ftrl.
kap. 9: Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom Formålet med stønad ved barns og
andre pårørendes sykdom, er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive
personer ved frvær fra arbeidet når barnet er sykt. Det er et vilkår at man har vært i
arbeid i minst to uker umiddelbart før fraværet. Det er to typer stønad etter ftrl. kap. 9: Omsorgspenger Fraværet må være nødvendig fordi det
syke barnet trenger tilsyn og pleie. Også når barnet er innlagt på sykehus og en eller
begge foreldrene oppholder seg der, anses fraværet for nødvendig. Retten til
omsorgspenger gjelder til og med det året barnet ditt fyller 12 år, jfr. ftrl. § 9-5.
Retten til pleiepenger gjelder for barn under 12 år. Dersom barnet et kronisk sykt eller funksjonshemmet eller har alvorlig sykdom, gjelder retten til fylte 18 år, jfr. ftrl. § 9-10 Det kan ytes graderte pleiepenger i tilfeller når barn som nevnt i §§ 9-10 og 9-11, trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert tilsyns- eller avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken. Ytelsen kan graderes ned til 50 prosent, jfr. ftrl. § 9-11a. Pleiepenger er en ytelse som ikke er tidsbegrenset, men som ytes så lenge det er nødvendig av hensyn til barnet. Er barnet lagt inn på sykehus, anses det alltid som en nødvendig ytelse. Trygdekontoret utbetaler pleiepengene. Dersom du har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon i mer enn sju kalenderdager, har du rett til pleiepenger fra åttende kalenderdag. Du kan også få pleiepenger etter at barnet har kommet hjem fra helseinstitusjonen, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Pleiepenger kan ikke gis til begge foreldrene samtidig jfr. ftrl. § 9-10. Hvis barnet har en livstruende eller svært
alvorlig sykdom eller skade, har du rett til pleiepenger for barn under 18 år fra
første dag. jfr. ftrl. §
9-11. Det er en forutsetning at foreldrene av hensyn til barnet må oppholde seg i
helseinstitusjonen eller være hjemme fordi barnet trenger tilsyn og pleie. Ftrl. § 9-14 inneholder regler om dokumentasjon av sykdom, fravær fra arbeidet og opplæring. Du må legge fram en legeerklæring fra den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet. Erklæringen skal grunngi hvorfor foreldrene må være borte fra arbeidet. Opplæringspenger
Ftrl. kap. 11: Yrkesrettet attføring, herunder ved videregående utdanning Yrkesrettet attføring er offentlig bistand til et attføringsopplegg for å hjelpe en person å komme i arbeid. Det kan da være nødvendig med utdannelse, kurs eller arbeidstrening. Det kan også være aktuelt med yrkesrettet attføring for unge mennesker som ikke har kommet igang med yrkesliv eller yrkesutdannelse. "Hjerteungdom" kan falle i en slik kategori. Attføringsbistand består av attføringspenger som skal dekke livsoppholdsutgifter (mat, klær, husleie m.v.) og attføringsstønad som skal dekke konkrete utgifter som knytter seg til selve attføringstiltaket, f.eks. skolepenger. Det gjelder enkelte generelle vilkår for å få attføringsbistand:
For attføringsytelser til skolegang gjelder enkelte særskilte regler. Aldersgrense for å motta slike ytelser ble hevet fra 22 år til 26 fra 01.01.04. Det kreves at trygdemedlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom, jfr. ftrl. § 11-4. Det finnes eget rundskriv som nærmere omhandler de aktuelle regler. Hvor lenge det kan ytes attføringsbistand avgjøres konkret og er avhengig av hvor langvarige utdanning eller tiltak som er nødvendig. Det kan ytes graderte attføringspenger. Man søker trygdekontoret (NAV) om attføringsbistand. I den forbindelse skal det fylles ut et kravskjema. Etter innkallelse til attføringskonsulent vil det bli skrevet en handlingsplan. Det er viktig å forberede seg godt til denne prosessen slik at man mest mulig overbevisende kan sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt og ikke minst at det blir satt opp en realistisk handlingsplan i forhold til den aktuelle sykdom, skade eller lyte. Dersom ditt hjertesyke barn ikke kan bruke offentlige kommunikasjonsmidler på grunn av hjertesykdommen eller funksjonshemming kan du ha krav på stønad til bil for funksjonshemmede. NAV har en orientering om dette emnet på sin side om bil og transport. Stønad til trygdebil kan ytes både i form av rente- og avdragsfritt lån til kjøp av bil, herunder med nødvendig ekstrautstyr, stønad til driftsutgifter og endog stønad til kjøreopplæring. Ytelsen er i stor grad behovsprøvd og viktige vurderingsmomenter er hvilke alternativer som finnes til egen bil, hvor høy inntekten er og om det foreligger hel eller delt omsorg for barnet. Likeså er det bestemte grenser for størrelse og kostnad for anskaffelse av bil. Det lokale trygdekontor vil gi deg nærmere opplysninger om vilkårene. Sosialrett - Oversikt Sosiallovgivningen må suppleres med andre regelsett, blant annet forvaltningsrettslige regler, trygderett og helsevernrettslige regler. Her skal vi imidlertid kort se på sosiallovgivningen i snever forstand. Den mest sentrale loven på dette området, er lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester ("sosialtjenesteloven"). Det fremgår av sosialtjenestelovens § 4-1 at sosialtjenesten plikter å gi ”opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer”. Sosialtjenesten plikter også å drive med forebyggende arbeid. I §
4-2 er de forskjellige tiltakene oppregnet: Praktisk bistand og opplæring,
avlastningstiltak for familier med særlig tyngende omsorgsansvar, støttekontakt,
plassering i institusjon eller bolig med heldøgns pleie, omsorgslønn til personer med
særlig tyngende pleieoppgaver. I praksis kan alle disse alternativene bli aktuelle for
hjertesyke barn og deres foresatte, alt etter barnets alder, alvorlighetsgraden av
sykdommen, behovet for hjelp osv. Det er personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som
er avhengige av andres hjelp til dagliglivets oppgaver, som har krav på hjelp etter de
oppregnede tiltakene i § 4-2,
jfr. § 4-3. Dette må
vurderes i det enkelte individuelle tilfelle. For barn som er syke, vil vurderingen
hovedsakelig dreie seg om det er behov for pleie utover det som kan kreves av foreldrene. Søknad om ytelser etter sosialtjenesteloven fremlegges for de kommunale sosialkontorene. Avgjørelse i sak om sosialhjelp regnes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jfr. sosialtjenesteloven § 8-1. Sosialtjenesteloven § 4-2 gir regler som pålegger de enkelte kommuner å ha en ordning med omsorgslønn. Den enkelte innbygger i kommunen har imidlertid ikke noe individuelt rettskrav på kommunal omsorgslønn. Enkeltvedtak om omsorgslønn skal treffes etter en individuell helhetsvurdering av bestemte vilkår. Vilkårene er særlig omhandlet i rundskriv I-42/98 fra Helse og sosialdepartementet. Følgende vilkår inngår i vurderingen:
Når det gjelder søknad om omsorgslønn vil kommuneadministrasjonen gi svar på hvor søknaden skal sendes. Bestemmelser om saksbehandlingen finnes i forvaltningsloven og sosialtjenesteloven kap 8. Søker har bl.a. rett til å se saksdokumenter, vedtak skal skriftlig begrunnes og enkeltvedtak kan påklages.Vi har laget et enkelt utkast til søknad og utkast til en klage over avslag på søknad om sosial- og trygdeytelser. Sjekk alltid om kommunen anvender bestemte skjema for søknad og klage. Som nevnt over kan også Sivilombudsmannen brukes som en klageinstans.
|
||
|
|
||
